To uker med staffevalpen Else i hus!

Nå sitter jeg her i sofaen med Else purkende ved siden av meg – Herlighet så slitsomt det er å ha (og å være) en valp! Else er en renraset Engelsk Staffordshire Bull Terrier som ble født i Sverige hos Wangenstaff på lillejulaften i fjor (2023). Hun var den minste i kullet på fem og veide skarve 106 gram ved fødsel – som tilsvarer en litt dårlig kyllingfilet. I dag (11,5 uker) veier hun snart 4 kg mens søsknene nærmest veier det dobbelte.

Og hun har selvfølgelig laget seg sin egen

Instagram: else_the_staffy

Vi har kun hatt henne i to uker og jeg har allerede hatt en mental breakdown etter å ha innsett på at hun en dag skal gå igjennom perleporten og forlate oss. Nei nå kommer tårene igjen, herregud..!?!

Jeg tok meg en måned ferie fra dagen vi hentet henne, 28. februar, og nå er det bare 16 dager igjen til første arbeidsdag. Dager og netter går i ett. Else, og som sikkert de fleste vil mene om sin hund, har enormt med personlighet og egne meninger. Og hun er til tider en ordentlig bølle, piraja og urokråke – spesielt når hun må på do! Hun sier ikke ifra på noen annen måte, ennå (men vi GLEDER oss til hun for eksempel går til døra når hun må ut).

Fra første dagen vi hentet henne hjem, har hun sovet lydløst i buret sitt rett utenfor vårt soverom. Vi har døren åpen så vi kan høre når hun våkner og «ommøblerer» på puter og tepper der inne, og da er det på tide å bære henne ut til den nye, inngjerdede do-gården i ene delen av hagen. Vi hadde alarmen til å ringe hver andre time for å unngå uhell i buret – og vi rakk det halvparten av gangene.

Hun er foreløpig ikke noe glad i tur, så hun legger seg ned og sovner på to minutter når vi har kledd på henne genser og jakke, hehe.

De første dagene gikk med til å bli kjent med henne og passe på at hun følte seg trygg og hjemme hos oss. Vi lekte masse, googlet masse (!!!) og fant ut blant annet at gulrot, agurk og eple (uten kjernene) er bra for hunden, men at avokado, saltvann og de fleste planter kan være ordentlig farlig for henne! Skrekk og gru!

Jeg nevnte at hun kan være ganske turbo, og til tider har vi nærmest følt oss rådville. Hun kan få helt raptus hvor hun løøøper frem og tilbake i huset, biter oss i føttene, gnager på ledninger, hjørner og knurrer på feiekosten. Vi prøver å si nei og avlede uten hell. Men så blir det stille. Og plutselig kommer ei strålende bli Else såå fornøyd bort til oss i sofaen. Og det gjør stanken også..! Bajsen er pent lagt under spisebordet og brikkene falt atter en gang på plass.

Laget gruppe på Facebook

Noe av det første jeg gjorde, var å opprette en hundegruppe på Facebook for mitt nærområde, og i løpet av ei uke var vi nærmere 50 medlemmer, så det var skikkelig kult! Via gruppa har vi blitt kjent med mange hundeeiere i nærheten og avtalt og møte tre av dem, og det har gått helt fantastisk! En aktiv Border Collie, en rolig labrador som tidligere har vært førerhund (men som viste seg å være mørkredd, så den var ikke heeelt egnet allikevel, men herlighet for en rolig fyr), og til slutt en liten blanding av Chihuahua og Pomerania.

Valpekurs og miljøtrening!

Vi satser på å delta på mange kurs med henne fremover, og valpekurs i regi av Oslo Hundeskole er det første vi har begynt på. Selv om hun sov på armen stort sett igjennom hele kurset, fikk Carine og meg med oss det som skjedde.

Vi har også både vært på stranda og sittet inne i bilen da den ble vasken i bil-vaskemaskin og alt var bare så gøy! Miljøtrening er kjempeviktig!

Vi har vært innom veterinæren for å sjekke vekta, bli vist kloklipp og fått godbit. Innom dyrebutikken har vi også vært et par ganger.

Hun er tøffere enn toget og bryr seg lite om støy og plutselige hendelser, MEN..!

Hvis man synger eller det romler i magen! Ja, DA kan du høre et lite «boff» fra henne i tillegg til at hun skal trøste/redde deg (ved å bite deg i ansiktet. Ikke psykopat i det hele tatt..). Eller hvis hun får et tyggeben, av alle ting. Det kan hun også boffe på, men om vi legger det i vann fem minutter, så er det bare gøy og digg allikevel.

Og så har vi jo katten vår, Lille My, som vi også prøver å venne henne til, og enn så lenge viser Else interesse, men ikke aggresjon. Dessverre har Else jaget My to ganger, og det synes hun selvfølgelig var kjempegøy. Nå øver vi litt med Else i bånd foran My og belønner når hun ikke fikserer.

Vi ønsker at Else skal bli en robust, trygg og rolig hund, og vi tror hun har alt som må til, så ansvaret ligger kun på oss.

Hjemmealene-trening, øve på å roe seg ned selv, og å adlyde kommandoer når man er utendørs er ting vi har begynt å øve på nå.

Vi har allerede lært henne sitt, ligg, kom, touch, ta, slipp, kom opp og gå ned, og hun er ikke 12 uker en gang, så hun er en skarp liten knert!

Vi øver på å ta selfie ved at hun holder rundt skuldrene mine, men siden hun er så liten ennå, bruker vi det trinnet vi har i stua silk at jeg sitter nede, mens hun står på trinnet. Problemet pr nå er at hun synes ører er kjempegode, så å lure henne opp på skuldrene mine går på ørehelsa løs!

Så dette var en oppsummering av de første to ukene i livet med Else ❤️ Vi føler hun vokser for hver eneste dag, og ser på bilder fra forrige uke at hodet har blitt bredere, labbene er blitt større og hele kroppen har blitt mye lengre.

Hun sover lett 18 timer om dagen og hun er heldigvis en ordentlig kosegris som helst vil ligge med hodet sitt heelt opp på skuldrene våre når vi har henne med i sofaen. Eller på ryggen ❤️ Eller liggende og kikke på oss ❤️ Og så gjør vi mest mulig ut av de få våkentimene vi har med henne ❤️

Kanskje noen kjenner seg igjen i noe av dette, og da er det veldig hyggelig om dere legger igjen en kommentar ❤️ Og ikke glem å sjekke ut hennes Instagram 😎

🌈Irene