Den opprinnelig planen var jo at minihuset skulle stå permanent i Tyrifjorden, men da planene endret seg, skulle det stå permanent på en gård sør for Oslo i stedet. Hva gjør man når det plutselig ikke blir til noen av delene?
Etter at brevet fra Vestby kommune ankom i januar, har ting blitt snudd både på hodet, speilvendt og litt diagonalt.
Du kan klikke her for å lese den lange versjonen, men dette er kortversjonen:
Bildet over: Et av de første bildene fra byggingen av mini 😍 Følte meg ganske liten inni der 😅
I 2019 stod jeg på et tidspunkt helt på bar bakke. Plutselig singel, arbeidsløs og uten mulighet til å beholde huset jeg eide. Det var en ordentlig tøff tid men også den tiden hvor ønsket om et minihus oppstod. Et lite hus med plass til kun meg, en gitar, en laptop, en hund og forhåpentligvis ei søt dame.
Bildet over: Jomfruturen! Fra byggeplassen i Tønsberg er minihuset her endelig på vei hjem til den nydelige gården i Vestby ❤️
Et år senere flyttet jeg spontant til Oslo hvor jeg fant både leilighet, jobb og kjærlighet. Jeg la minihusdrømmen på hylla da jeg heller ville bo med kjæresten, men da det viste seg at vi ikke kunne flytte sammen på flere år, og hun merket at jeg lengtet etter minihusdrømmen, valgte jeg å go for it! I 2022 solgte jeg det rottebefengte huset mitt i Kristiansand, brukte salgspengene på å kjøpe hengeren og i mai 2023 stod det ferdig og skulle fraktes til Tyrifjorden hvor jeg skulle bo. Alt ble dokumentert på YouTube!
Bildet over: Her har minihuset kommet seg frem til gården i Vestby og venter på at den endelige parkeringsplassen skal bli opparbeidet 😍
Ettersom minihuset mitt endte opp med å bli verdens største, var det flere som synes dette var interessant, og etterhvert hadde jeg fått ganske mange sponsorer med på dette prosjektet. Jeg fikk flotte produkter mot at jeg skulle promotere dem i sosiale medier, noe jeg gledet meg veldig til!
Bildet over: Opparbeiding av plassen og strøm kommer her på plass 😍
Men! I samme øyeblikk som minihuset var ferdig bygget hos Vestfold Minihus, åpnet det seg en mulighet for at kjæresten og jeg kunne kjøpe noe sammen allikevel, og da ble jo ting litt annerledes. Kort fortalt ville vi sør for Oslo og ble helt forelsket i Vestby med sin nærhet til blant annet perla Son og havet. Som en Kristiansander, føltes det veldig riktig og «hjemme» å være så nærme havet.
Og minihuset, som er min lidenskap og baby, måtte selvfølgelig være med!
Bildet over: Her ser dere minihuset blir trukket med traktor og skal forbi den røde låven på venstre side. Fy søren så spennende dette var! ❤️
Med minihuset i tankene, så vi for oss å kjøpe et hus med så stor hage at det var plass til det der. Og det fant vi, men jeg ønsket helst det landlige livet for minihuset, og med enorm flaks fant jeg en nydelig gård i Garder. Der ble det opparbeidet en perfekt parkeringsplass som jeg fikk leie, og i juli 2023 ble det transportert dit (verdt å lese!). Hver minste detalj ble filmet og dokumentert med sponsorene, bloggen, Instagram og YouTube i tankene.
Bildet over: Her kommer traktoren forsiktig ned den lille bakken mens min fantastiske sponsor Skoveng står klar med sin lange arm til å ta det imot 😍
Nå var det endelig klart for å senke skuldrene, male litt vegger, montere ferdig resten av kjøkkenet, lys, toalett og alt som stod igjen. Og naturligvis dokumentere alt på mine sosiale medier.
Gleden var kortvarig.
I januar fikk jeg et brev fra Vestby kommune hvor det stod at noen hadde sendt inn en klage på minihuset mitt, og da er kommunen pliktige til å behandle saken. Klagen kom riktig nok fra ei dame i Drammen som er svært mislikt i minihusmiljøet, og nå var jeg neste på lista som hun ville ødelegge for.
Korrespondansen med kommunen og hva som ble konsekvensene, kan dere lese om her.
Bildet over: Måtte ha full tillitt til de fire stroppene der huset ble fløyet over åkeren og inn til den innerste delen av plassen 😍
Kommunen ga meg to muligheter:
Enten flytte huset bort fra gården innen tre måneder for å unngå bot på 20.000kr og dagbøter på 500kr, eller søke om dispensasjon fra LNF-område som ville kostet 23 500 kr. Dispensasjonen ville vært for to år, men siden jeg allerede har stått der nesten et år, ville dette beløpet kjøpt meg lov til å stå der i kun et år til. Samtidig ville jeg ikke få lov til å bruke minihuset på noen måte, kun oppbevare det på gården.
Bildet over: Her var mini endelig på plass og skuldrene kunne senkes. Lite visste jeg..
Å legge ut sponsor-videoer og bilder var heller ikke lov da kommunen anså dette som næringsvirksomhet. Dette ga meg forferdelig dårlig samvittighet ovenfor alle sponsorene.
Mitt eneste valg ble å finne et sted å flytte det til, men hvor i alle dager kan jeg sette det hvor jeg slipper å måtte flytte det hvert andre år og i tillegg få lov til å bruke det som jeg vil?
Vi må få det hjem!
Så nå begynner den lange ferden med å finne ut hvilke regler som gjelder i vårt boligfelt, om det i det hele tatt er lov til å ha et minihus der. Og så må jeg finne et transportfirma som både har mobilkran og brønnhenger, finne ut om de vil få plass og lov til å kjøre på de smale boligveiene innover her.
Bildet over: Her koser hun seg en i sin nydelige vinterdrakt ❤️
Hvor må det søkes? Hvor lang tid tar alt? Og herregud, hvor mye koster dette? Minihuset bør helst ikke flyttes etter frosten kommer, og det er ikke så innmari lenge til!
Hvordan søker man kommunen om lov til å ha et minihus i hagen?
Hva ville du gjort i denne situasjonen?
Tusen takk for at du tok deg tid til å lese ❤️
🌈Irene
