Alt klaffet! Minihuset forberedes til flytting!

Nei, nå har jeg ikke ord! Føler jeg har holdt pusten siden januar! Nå har jeg faktisk BARE gode nyheter å komme med! Å få godkjenning fra kommunen, fylkesmannen, vegvesenet og å finne et transportselskap som både har mobilkran, brønnhenger og tid før vinteren var jammen ikke lett!

Og som jeg avsluttet forrige post med: Hvordan spør man kommunen om det er greit å sette et minihus i hagen? Og hvem andre må jeg spørre? Hvor begynner jeg, hvor finner jeg ut ting og hva kommer det hele til å koste?

Og siden jeg var usikker, startet jeg med å ringe kommunen.

Bildet over: Ser litt ut som en slagmark, men det er for en god sak!

Jeg har jo hatt en fast saksbehandler i denne «ulovlighetssaken» som minihus-saken min heter. Og hun er supersøt og superhjelpsom, så hun forklarte i detalj hvordan jeg sender inn en søknad om plassering av anneks på tomt. Jeg håpte jo det skulle være et skjema man kunne fylle ut, men en slik søknad som dette er rett og slett et frihåndsprosjekt. Jeg fikk en liste over ting som må være med i søknaden, som blant annet:

• skisser av minihuset fra alle vinkler med dimensjoner
• plassering på kartet
• hvor mange meter det er til alle naboer
• fortelle hvordan hagen skal opparbeides i forkant
• tegne inn minihuset i hagen
• skrive hva det skal brukes til
• underskrevne nabovarsler fra alle berørte naboer

Bildet over: Lille Else ville også være med på demonteringen ❤️

For å oppføre et bygg i denne delen av Vestby, er det en haug med krav man må oppfylle. Da fant jeg ut at minihuset «bryter» tre regler/krav som jeg må be om dispensasjon fra:

1. Minihuset er 30 cm for høyt
2. Det er krav om saltak (vanlig møne), men ettersom minihuset har skråtak, måtte jeg søke om dispensasjon fra dette kravet
3. Minihuset blir plassert kun 1 meter fra en av naborense (kravet er 4 meter), så da måtte jeg formulere et personlig brev til vedkommede og be om lov

Bildet over: Demontering av do-pipa til mitt Cinderella forbrenningstoalett som jeg har fått av min sponsor Cinderella ❤️

Og noen småting til. Nabovarslinga gikk over all forventning! Det var syv stykker jeg måtte varsle, og den mest effektive måten å få det hele unnagjort på, var å printe syv nabovarsler i tillegg til syv kvitteringer på at de har mottatt og godkjent nabovarslinga. Ding dong x7 senere, stod jeg med en bunke ferdigutfylte nabovarsler i hånda. Tok bilde av alt sammen og slang det inn i den 18 siders lange søknaden til kommunen.

Bildet over: Høydeskrekken får kjørt seg atter en gang når do-pipa demonteres!

Og så har jeg funnet transportfirma:

⭐ BLUECRANE ⭐

LYKKE! For hvis det var én ting jeg lærte fra den kjipe opplevelsen fra da minihuset ble transportert fra Tønsberg til Vestby, så var det at neste gang minihuset skal flyttes på, skal jeg ha ETT firma å forholde meg til, og ikke tre, fire!

Og det var jammen ikke så lett å finne! Enten hadde de kun mobilkraner, eller kun brønnhengere, eller ikke anledning før neste år, og flere hadde rett og slett litt berøringsangst da dette prosjektet er litt utenom det vanlige.

Bildet over: Kjøkkenet mitt, sponset av generøse IKEA må atter en gang stroppes fast!

Bluecrane kom på befaring på gården.

To staute karer møtte opp ved minihuset en fredag med varme øyne og store smil. De spurte og gravde om minihuset, gikk rundt det, målte, tok bilder fra alle vinkler, kikket på hjulene og målte litt til. De hadde god tid, noe som føltes veldig godt, så vi ble stående å prate om alt mulig annet enn minihus også. Det er noe eget med folk som viser genuin interesse og som derfor også spør gode spørsmål så man føler seg sett og hørt.

Så kjørte de bak meg alle de seks kilometerne hjem til vår enebolig for å se hvordan ruta er i forhold til veibredder, type vei, tunneller (heldigvis ingen), hengende strømkabler osv.

De synes ruta så bra ut!

De sa også at denne ruta både inneholder fylkesvei, kommunalvei og privatvei. Og fordi vekta på mobilkrana og utstyret i utgangspunktet et for tungt for disse veiene, må vi altså søke dispensasjon hos disse tre instansene. HVIS alle tre sier ja, må vi til slutt få en godkjenning av Vegvesenet.

Tenk, så mye å ordne for å kjøre fra A til B med et minihus!

Bildet over: Sager forsiktig av vannkabelen for å ikke ødelegge frostsikringen inni som jeg har fått av min kule sponsor Etman! Frostsikringen var på 40 meter og jeg dro den ut, rullet den sammen og festet den inni det ene tekniske rommet.

Så gikk ukene. Søknaden til kommunen kom i retur fordi jeg manglet én skisse, målestokk og «nord-pil» på skissene. Kommunen ønsket heller ikke å gi lov til å kjøre på den kommunale veien (og det var kun snakk om 100 meter med kommunal vei, resten var fylkesvei).

Bildet over: Denne nydelige dusjen er sponset av luksuriøse Dansani og ble godt sikret (og tåler virkelig mye!)

Ringing og mailing frem og tilbake og jeg føler tida løper fra meg siden det blir kaldere og kaldere ute.

Men så kom godkjenningene som perler på en snor! Fylkesveien, den kommunale veien, privatveien – CHECK! Veivesenet – CHECK! Og selve søknaden til kommunen om å få plassere minihuset i hagen ble også godkjent – CHECK!

Bildet over: Pulling the plug! Vemodig og spennende på samme tid.

Så var det bare å ringe hulkende av glede til Bluecrane og finne dato fort som F!

Jeg sier bare: FØLG MED!

Tusen takk for at du leste!

Og følg meg gjerne på Instagram 😎

🌈Irene