En ettermiddag ringte mobilen, og på skjermen stod det at TAN ringer. Dette virket litt shady, men jeg bestemte meg for å «TA’N» uansett. «Dette er Tom Anders Ludvigsen, også kalt ordføreren i Vestby» sier mannen med en usedvanlig hyggelig stemme.
«Åj, nå må jeg rette meg litt opp i ryggen her» svarte jeg spontant.
Han hadde fått nyss om mitt minihus, og synes visst at minihus generelt er veldig spennende. Han ville gjerne lære litt mer om dem og snakke om minihus i grønne, vakre Vestby. Og dermed var jeg invitert til rådhuset!
Om du ikke allerede har lest forrige innlegg, anbefaler jeg det for å få en helhet.
Rådhuset i Vestby
Jeg hadde jobbet nattskift frem til kl 06:00 og sov fra kl 08 til 12 før jeg stod opp og klippet meg på badet. Jeg toppet antrekket med en dressjakke og møtte opp på rådhuset kl 14:00 som avtalt. Rådhuset ligger i Vestby sentrum ved det nye Kulturkvartalet.
I foajéen sjekket jeg inn på en stor, fancy skjerm og plutselig stod Selveste der! Han ønsket meg velkommen og slapp meg inn «karusellen». Innover i gangene var det bilder av tidligere ordførere, skulpturer, malerier og dyre tepper.
«Stig på» sier han og viser vei inn på et romslig kontor med utsikt. Jeg legger straks merke til at han har en stor 49″ curved PC-skjerm som jeg blir en dråpe misunnelig på her jeg sitter med mine «bare» 34 tommer curved.
Litt oppvarmings-prat må til, så «her bor du» sa jeg med et smil. «Ja, her sitter jeg og styrer landet. Neida, men dette har vært mitt kontor i ganske mange år nå» svarte han. Samtalen gikk lett, og han virket veldig interessert i meg og spurte mye rundt hvem jeg var og hva jeg drev med. Og fra flere har jeg hørt at ordføreren nettopp er veldig interessert i sine innbyggere, og det kunne jeg tydelig merke. Jeg fikk fortalt at vi akkurat har fått oss valp, at vi trener på Mudo Vestby, og vi fant ut at han kjenner min kommende svigermor også! Han har vokst opp i området og er svært utadvendt, så jeg fikk inntrykk av at han kjenner hele Vestby. Helt forståelig!
Så kom vi inn på minihus på hjul, og mitt inntrykk er at mennesker enten aldri har hørt om konseptet, eller at man har sett aaalle programmer og nærmest drømmer om å bo i et selv. Ordføreren var i sistnevnte kategori – så gøy! Jeg fikk spurt hva han tenkte om å åpne for å ha et prøveprosjekt for minihus i Vestby, og fortalte at kommunen vil tjene godt på å ha dem her.
Om 100 minihus betaler 5000 hver til sin bonde, vil bøndene i Vestby få inn en halv million mer i året som igjen blir brukt til drift av gården, eller på butikker i Vestby.
Det synes han var en gøy tanke!
Og så kom vi naturligvis inn på mitt minihus og alt som foregår der, for det synes han var en litt trist sak (les forrige innlegg) og var enig i at det ikke burde være så vanskelig og strengt. Jeg fikk forklart at huset mitt står på fjellgrunn, altså på et område som ikke kan brukes til verken jordbruk eller annen gårdsdrift, og at alt jeg ønsker er å kunne få være der, sove der en gang i blant og spille gitar, men det ikke er lov (i hvert fall ikke å overnatte). Brevet fra kommunen henger over meg, og jeg står i fare for å måtte betale 20k i bot og hele pakka om jeg ikke finner en løsning snart.
Jeg fikk også fortalt om denne ugreie dama fra Drammen som trakasserer meg og han ble mildt sagt opprørt.
Han sa at han skal dykke litt ned i dette med minihus i forhold til å se hvilke områder Vestby har tilgjengelig, for dette kunne blitt et veldig artig prosjekt! Og han er veldig opptatt av å være grønn, fremoverlent og drive en Grønt Fyrtårn-kommune.
Jeg måtte ønske at alle hadde hatt en så kul ordfører som Vestby – tenk hvor langt vi kunne kommet med en sånn person på hvert «kommune-lag» i Norge!
Jeg vil fortsette å være transparent når det kommer til livet med minihus og alt rundt. Tusen takk til alle som heier!
🌈Irene
