Slik startet drømmen om minihus

Dette blir et litt personlig innlegg, men here we go!

I begynnelsen av 2019 bodde jeg i Kristiansand, hadde et stort hus på 230 kvm, samboer gjennom fem år og hennes to barn, fast jobb og ganske godt med penger. Men innen 1. mai var alt snudd på hodet og jeg stod plutselig uten jobb, uten kjæreste og uten mulighet til å økonomisk sitte med huset etter jeg hadde kjøpt henne ut. Ting var virkelig superdritt!

Ettersom vi hadde kjøpt huset for bare et par år siden og boligmarkedet var dårlig, ville det ikke nytte å selge det. Jeg fikk raskt en ny jobb, men med kun én inntekt, kunne jeg ikke leve som før. Valget landet på å leie ut huset mens jeg fant meg et billigere krypinn. Men flytteprosessen ble ikke helt som forventet.

Som om en bryter ble skrudd på.

Jeg gikk gjennom dette store huset og så på overfloden av fulle kommoder og klesskap, et fullstappet gigantisk kjøkken, seks soverom, tre stuer fulle av sofaer, tver, gulvhøyttalere og subwoofere. Et rom fullt av gitarer, piano, trommer og innspillingsstudio, en bod full av verktøy fra gulv til tak og utstyr for sommer og vinter og en gårsdplass full av utemøbler:

Rett og slett summen av å ha levd som maksimalist og materialist i mange år, men nå var det NOK!

En mild panikk bredte seg og jeg ønsket plutselig å kaste alt jeg så. Kvitte meg med alt og kun beholde det aller nødvendigste og aller helst at alt kunne passe i en liten koffert jeg kunne ta med meg over alt. Samtidig ønsket jeg meg et hjem hvor det kun var plass kun til kofferten og meg, og som kunne flyttes hvis det var behov og som jeg ikke mistet – selv hvis jeg havnet på NAV med 60% lønn! Boligprisene i dag er jo tullete høye og med de kravene som stilles til kjøperen hvor man må diske opp med 15% egenkapital kunne jeg bare glemme å kjøpe noe nytt før om mange år!

Pust...

Minihus på hjul.. Hadde jeg hørt om for noen år siden – og ikke vært spesielt positiv til. For hvem vil vel bo i et trangt hus på hjul i hagen til noen, inngå tusen kompromisser og ikke ha eget rom til trening, eget rom til musikkinstrumenter, kinorom, dansegulv, biljardrom og i det hele tatt masse boltreplass?

Men nå begynte jeg å skjønne litt greia, for ja, det er mindre og ja, man står nok «parkert» i noens hage (med mindre man kjøper seg ei tomt), men hallo:

  • Et fullverdig hus med alle fasiliteter (bare i mindre skala!)
  • Tegnet helt etter eget ønske ned på hver minste detalj (hvor mange kjenner du som har tegnet 100% av sitt eget hus?)
  • Fullt av personlighet
  • Koster en brøkdel av et vanlig hus på fundament
  • Muligheten til å ta det med seg om om man skulle ønske det.
  • Lave månedskostnader
  • BONUS: Rengjør hele huset på en halvtime som gir mer tid til andre ting!

I’M SOLD!

Så begynte jeg å søke på nettet og leste meg opp minihus og på minimalisme og kjente på en eufori i kroppen! Dette er jo meg!! Alle bildene jeg så av minihusene og av hvordan minimalister lever gjorde at det boblet inni meg! Jeg husker spesielt godt at dette var i juleferien, for jeg hadde fri og sov ikke den første natta – jeg slukte internett i timesvis, jeg tømte skuffer og skap, fulgte Marie Kondo sin decluttering serie på Netflix «Tidying Up» og ransaket huset for ting jeg kunne kvitte meg med.

Jeg tror jeg har vært en skap-minimalist hele livet!

Hele downsizing-prosessen fra 230 kvm til 35 kvm får bli i en annen post, for det var en heavy måned hvor jeg kvittet meg med over 80% av alle mine eiendeler og aldri følt meg så rik noen gang! Og jeg var blitt helt hekta på å kvitte meg med ting! Jeg kikket rundt meg konstant for å se om det var noe mer jeg kunne donere.

Og det var rett og slett starten på det hele. Tiiiiimesvis med «Tinyhouse on wheels» på YouTube, joine THOW (Tiny House On Wheels) communities, lære om alle regler og ting å tenke på.

Og tegning av minihus..

Herreguuud å mange titalls timer jeg har sittet med den blyanten og linjalen! «Skal vi se, hvis badet er her og dusjen sånn, så kan det være skyvedør, og så må jeg ha et kjøkken og en stue.. Og soverom en plass oppe på en hems eller nede.. Ååå, så koselig det blir med hems, lurer på om jeg skal ha bøker og en sakkosekk oppå der, og kanskje en TV? Eller burde den være i stua? Eller kanskje heller ha projektor og forvandle stua til kino når det er filmkveld?» Altså.. Disse tankene svirret (og svirrer) konstant! Og alt må tegnes fra alle vinkler og måles opp og ned og i mente.

Men etter over tre år med tegning av alle slags layouts og alle slags størrelser og med lure idéer og mindre lure idéer har endelig alle brikkene falt på plass og gjør at det frøet som ble sådd i 2019 nå begynner å bære frukter i 2022 og som er klart til «plukking» til våren neste år.

En annen ting er at ettersom jeg har bodd på over 30 ulike adresser som inkluderer Kristiansand, Østerrike, Spania og Oslo, så kjenner jeg at det skal bli godt å ha et hjem som blir med på flyttelasset! For så godt som alle gangene jeg har flyttet har det vært fordi jeg har måttet. Pakke ned og pakke opp, pakke ned og pakke opp. Og på hvert flyttelass har jeg mistet ting, og kanskje spesielt da jeg var barn og noen ganger ikke fant igjen favorottlekene mine, og jeg tenker at det kan være en grunn til at jeg ble en materialist/horder i voksen alder og sliter med å kvitte meg med ting. Alt har jo affeksjonsverdi for meg! Og det er også noe som har gått opp for meg i denne prosessen; for hvorfor synes jeg det er så vanskelig å kvitte meg med tingene mine? Andre kan jo kaste over en lav sko uten å tenke seg om mens jeg må nærmest separeres fra tingen før jeg kan skille meg helt og faktisk kvitte meg med tingen. Og da ender man opp med mye greier til slutt! Og det må faktisk være noe av det fineste med hele downsizing-prosessen jeg har vært igjennom: Nettopp det at jeg nå vet hva som faktisk betyr noe for meg og ser forskjell på noe verdifullt og noe som bare er en ting.

Slik startet det hele for meg!

Bor du i et minihus? Hva gjorde at du ble inspirert til det? Har det livet levd opp til forventningene dine?

Takk for at du tok deg tid til å lese ❤️

🌈Irene


Ønsker du deg ditt eget minihus? Ta turen innom Minihuskonsulenten!

Bor du selv i et minihus på hjul? Meld deg inn i Facebookgruppa Norges Minihusbeboere!

🍀 Er huset ditt i sosiale medier? 🍀

Jeg er i gang med å samle alle norske minihus på hjul som er i sosiale medier her på irenemini.no. Bor du i et rullende hjem og har en Instagram, YouTube, blogg eller you name it som du har lyst å dele? Send et bilde, en liten tekst og linken du vil dele til meg på mail eller på min Instagram så skal jeg legge deg til! Så kan vi (og alle andre) finne hverandre 😍🥂

Facebookside for huset her: Worlds Biggest Tiny House on Wheels

Gjerne følg meg på YouTube:

2 Responses

  1. Så spennende å lese om! Gleder meg til å følge ferden din videre! Selv har jeg drømt om minihus i mange år, men føles skummelt på grunn av kronglete regelverk. I tillegg har jeg en sønn 50%, så føles litt vanskelig å ta steget. Synes det er motiverende å lese om norske minihusfolk som dokumenterer prosessen sånn som deg!

    1. Hei Lena! Så utrolig hyggelig at du vil følge reisen min! Jeg forstår helt at det er skummelt med tanke på alle regler og hvordan man skal få plassert det osv! Å bo i minihus med en liten tass og noen dyr er det mange som har gjort før deg og det finnes så mange gode løsninger! Er sikker på at du har sett på Living Big In a Tiny House på YouTube, for noen av de husene der er helt spektakulære og kjemperomslige! Men plassering burde nok være i boks før man begynner prosessen så den biten ikke henger over en som en usikkerhet, det er jeg enig i! Men let me know om du en dag setter i gang allikevel, så kan jeg få være med på din reise også!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte innlegg